Å ta vare på øyeblikkene

Jeg er desverre ikke så heldig å være i samme situasjon som en del store oppdrettere som kan plukke de av x-antall hunder som er i pels, er likt av den dommeren, er i kondisjon ovs. Jeg har pr nå kun 2 hunder, ikke har jeg mulighet til å sjekke kondisjon og pels hver dag heller. Derfor vil naturlig nok utstillingsresultatene gå litt i bølgedaler. Når utstillingsdagene er litt kjipe prøver jeg å tenke tilbake på de øyeblikkene som gjør dette til en så fantastisk sport å drive med. Jeg har noen spesielle øyeblikk jeg tenker tilbake på i slike situasjoner :-)

Sommeren 2006 var vi på utstillingen til Moss HK. Aris vant som kjent svært lite i valpe og juniorklassen (grunnet en gjeng point-barn som var veldig fine ;-) denne dagen hadde vi med oss hans mor Orchide på cert-jakt. Jeg var på denne tiden en forholdsvis fersk utstiller. Ting gikk både bra og mindre bra, og resultatene var varierende. Gleden var derfor stor da Aris ble nr 2 i vinnerklassen (dengang plassen bak certet) og Orchide ble BIR veteran. Senere på dagen ble hun BIS-veteran. Det var første gang jeg gikk i en finalering og i tillegg vant jeg! På veien hjem fikk Aris og Orchide dele en sandwich-is. Jeg smilte hele veien hjem

Orchide blir BIS-veteran i Moss

1 år senere på nøyaktig samme sted fikk Aris sitt første cert. Jeg husker det var kokvarmt, så alle som ga meg klemmer rundt ringen var minst like svette som jeg selv var. Jeg husker spesielt godt hvor hyggelig det var at alle var så glade på mine vegne, selv om de stod bak Aris plasseringsmessig.

Først 3 år senere opplever vi å motta det siste certet - lykken er enorm. Jeg mottar gratulasjoner på utstillinger 2 mnd senere.

Endelig! Her er det mye ekte lykke :-)

Jeg trodde kanskje championatet skulle være mitt lykkeligste øyeblikk i utstillingssammenheng den høsten der. Men høsten sett under ett kan fortsatt gi meg frysninger. Jeg hadde jo bestemt meg for å la Aris gå sine første championklasse på små utstillinger. "Desverre" hadde jeg jo allerede meldt på 2 internasjonale (siden jeg aldri kom til å få noe stortcert uansett....). Jeg hadde faktisk aldri reist til Hamar etter å ha hørt konkurrentene mine, om det ikke hadde vært for at Ibux var påmeldt, Christina bortreist - og reiseveien var kortere enn til vanlig. Aris ble BIR på sin først internasjone utstilling som champion!!

Aris i gruppa på NKK Hamar

Foto: Mari S. Johansen

Polenturen var noe vi gjorde "just for fun". Påmeldingen ble sendt 2 dager før utsatt frist gikk ut. På grunnlag av en dommer, 1 år tidligere.....  At Branca ble med skyldtes vel også tilfeldigheter. Jeg glemmer ikke følelsen da jeg vant gruppa der... Får nesten gledestårer, det er motivasjon nok til å fortsette, om jeg så får 5 very good på rad, i championklassen..... :-)

<3

Takk for alle fine øyeblikk Arisen min, måtte det bli mange fler!!