Utstilling på Skarnes - en våt opplevelse

I går var Skarnes destinasjonen. Med meg i bilen var Tone og Mari, og naturligvis fineste Cava, i tillegg til Aris. Ace for sin del har fortsatt utstillingspause som følge av at bikinisesongen kom tidlig til Asalund. Dommer var rasespesialist Kirsi Nieminen. Hadde naturligvis noen små forhåpninger for Aris sin del da han ble 3bhk sist vi stilte for henne, med 92 påmeldte fcr. Dog ble det ikke den store dagen for oss, Aris ble 3chkk med ck, og det var det. Og det var tydeligvis dagen for tredjeplasser, for Cava ble nummer 3 i juniorklassen hun også, dog med CK - noe som selvfølgelig var gledelig. Dermed har hun CK i både Norge og Sverige fra juniorklassen på første forsøk :-)



Det var verken fint vær eller veldig varmt på Skarnes - men det toppet seg da himmelen åpnet seg under kåringen av beste brukshund. Da ble det VÅTT og KALDT! Jeg var også så heldig å ha takboksen vår, som er 4 cm for smal for tøyburene, så stod i mange minutter i pøsende regn for å den igjen. Dressjakka gikk ikke av, fordi den var for våt! Derfor stoppet vi på Vormsund "city", for å kjøpe litt tørre klær og mat, sårt tiltrengt for enkelte.

Nå tar vi med oss en utstilling i Sarpsborg neste helg, så er det ferie på alle mann i en måneds tid.
Ønsker alle en riktig god sommer!!

Arisen i det våte element, slik han foretrekker det ;-)

Ace i jaktlige omgivelser

På torsdagen hadde retrieverklubben avd Telemark jakttrening i Oklungen. Ace og jeg hev oss på - og var hele fire timer ute i skogen med de øvrige ekvipasjene.
Han er stort sett veldig flink, men har noen pubertetsinnfall i form av æresrunder og andre unoter til tider. Mene generelt er han en flink hund, men som tidligere nevnt må eierene skjerpe seg og trene litt lydighet for å lykkes.

På torsdagen ble det 2 utsendinger, 2x 3 markeringer og 1x vannmarkering. Sistnevnte mest for å se om de siste dagers intense svømmetrening hadde gitt resultater, og det hadde de, heldigvis! :-)
På markeringene gikk det bare bedre og bedre for hver repetisjon - flinke Ace.

 Ace venter på tur

 Ace på vei inn med en markering

Lill-Ann (instruktør/kaster), fornøyd eier og Ace etter noen vellykkede markeringer.

Appellmerker og sånt

Appellmerker er oppskrytt, kanskje?

For noen uker tilbake ble Aris påmeldt i rekruttklassen på Telemarksappellen. Konkurransen er et samarbeid mellom Schanuzerklubben avd Telemark, Bø og Sauherad Hundeklubb, Notodden Trekk og Brukshundklubb, Grenland Hundeklubb og NRK avd Telemark. Foruten om å gi verdifull konkurransetrening er appellen med på og senke terskelen for å tre inn i lydighetssporten sin verden. Tilbud om rekruttklasse (tilsvarende appell/bronsemerket) og mulighet for belønning underveis for de som ønsker det bidrar til at steget fra trening til konkurranse blir mindre.

Foto; Katarina - ivrighund.com

Påmeldingen av Aris skjedde samme dag, uten særlig konkurransetrening. Tiltross for dette og at han til tider datt ut fikk han følgende poengsummer fra dommer Marianne Hagen:

Tannvisning: 5 (reiser seg)
Lineføring: 8 (detter litt ut)
Dekk fra holdt: 0 (vil ikke dekke, dust. Til vanlig vår beste øvelse)
Innkalling fra sitt: 8 (litt treg, og litt skjev innsitt)Stå under marsj: 8 (litt treg stå)
Enkeltdekk: 10
Helhet: 9,5

Surt å ryke på vår beste øvelse, men veldig fornøyd med karakterene til tross for nada konkurransetrening på maaange måneder.

Noen uker senere gikk Ace samme prøven som avslutning på kurs. Var nok litt tidlig for en liten svenskeplutt - men slik trening er bra trening. Som Aris nulla han på sin beste øvelse, som for Ace sin del er enkeltdekk. Det andre fikk han femmere på, som følge av dobbeltkommandoer og litt tull (ikke med, og løv som fikk litt vond på seg var veldig interessant). Ace gikk prøven sammen med mamma :-)

Å ta vare på øyeblikkene

Jeg er desverre ikke så heldig å være i samme situasjon som en del store oppdrettere som kan plukke de av x-antall hunder som er i pels, er likt av den dommeren, er i kondisjon ovs. Jeg har pr nå kun 2 hunder, ikke har jeg mulighet til å sjekke kondisjon og pels hver dag heller. Derfor vil naturlig nok utstillingsresultatene gå litt i bølgedaler. Når utstillingsdagene er litt kjipe prøver jeg å tenke tilbake på de øyeblikkene som gjør dette til en så fantastisk sport å drive med. Jeg har noen spesielle øyeblikk jeg tenker tilbake på i slike situasjoner :-)

Sommeren 2006 var vi på utstillingen til Moss HK. Aris vant som kjent svært lite i valpe og juniorklassen (grunnet en gjeng point-barn som var veldig fine ;-) denne dagen hadde vi med oss hans mor Orchide på cert-jakt. Jeg var på denne tiden en forholdsvis fersk utstiller. Ting gikk både bra og mindre bra, og resultatene var varierende. Gleden var derfor stor da Aris ble nr 2 i vinnerklassen (dengang plassen bak certet) og Orchide ble BIR veteran. Senere på dagen ble hun BIS-veteran. Det var første gang jeg gikk i en finalering og i tillegg vant jeg! På veien hjem fikk Aris og Orchide dele en sandwich-is. Jeg smilte hele veien hjem

Orchide blir BIS-veteran i Moss

1 år senere på nøyaktig samme sted fikk Aris sitt første cert. Jeg husker det var kokvarmt, så alle som ga meg klemmer rundt ringen var minst like svette som jeg selv var. Jeg husker spesielt godt hvor hyggelig det var at alle var så glade på mine vegne, selv om de stod bak Aris plasseringsmessig.

Først 3 år senere opplever vi å motta det siste certet - lykken er enorm. Jeg mottar gratulasjoner på utstillinger 2 mnd senere.

Endelig! Her er det mye ekte lykke :-)

Jeg trodde kanskje championatet skulle være mitt lykkeligste øyeblikk i utstillingssammenheng den høsten der. Men høsten sett under ett kan fortsatt gi meg frysninger. Jeg hadde jo bestemt meg for å la Aris gå sine første championklasse på små utstillinger. "Desverre" hadde jeg jo allerede meldt på 2 internasjonale (siden jeg aldri kom til å få noe stortcert uansett....). Jeg hadde faktisk aldri reist til Hamar etter å ha hørt konkurrentene mine, om det ikke hadde vært for at Ibux var påmeldt, Christina bortreist - og reiseveien var kortere enn til vanlig. Aris ble BIR på sin først internasjone utstilling som champion!!

Aris i gruppa på NKK Hamar

Foto: Mari S. Johansen

Polenturen var noe vi gjorde "just for fun". Påmeldingen ble sendt 2 dager før utsatt frist gikk ut. På grunnlag av en dommer, 1 år tidligere.....  At Branca ble med skyldtes vel også tilfeldigheter. Jeg glemmer ikke følelsen da jeg vant gruppa der... Får nesten gledestårer, det er motivasjon nok til å fortsette, om jeg så får 5 very good på rad, i championklassen..... :-)

<3

Takk for alle fine øyeblikk Arisen min, måtte det bli mange fler!!