Bjerke var forøvrig en trivelig affære, jeg fikk vise 3 tisper og alle sammen ble klassevinnere med CK! Ace derimot ble nummer 2 i åpen uten CK....
Denne helgen hadde vi meldt på svensken til NKKs utstilling på Orre grunnet eierens nye bostedsadresse. Det var 44 flat påmeldt for Kurt Nilsson denne dagen hvor været viste seg fra sin beste side i september.
Først ut var Ace i åpen, etter enkeltbedømmelsen var vi 3 stk som hadde fått den røde sløyfa. Vi stilte opp og vi løp, og så fortalte dommeren litt om hva han syntes om hver av de tre før han plasserte oss, med Ace først! Det var klassevinner med CK i både junior og bruks så det var spennende i beste hannhund. Vinneren av bruks var hunden som tok certet foran Ace i Moss, faktisk. Snille Hanne som stilte med husly (les; utstillingstelt) for dagen stod bak meg. Og en stund tenkte jeg "Hvis du tar noe cert fra meg med den bikkja du har gått inn med nå får du pokker meg stille din egen hund selv i dag" *fnis*, men etter en stund forstod jeg at hun stod der med nr 2 i åpen, ikke vinneren av bruks, og da denne hunden ble takket av stod det kun champions og Ace igjen - så da var det egentlig samme hvor i rekka vi stod, for NKK cert ble det! Før beste hannhund viste jeg forøvrig en annen plutt, Torhild sin Mattis som ble 2chk med CK og senere 2bhk med en annen handler.
I midlertid lå det an til tidenes kræsj mellom to hunder jeg hadde gledet meg veldig til å vise, nemlig veteranen Amigo og bruks-Sunnis. På sett og vis løp Sunnis inn til en klasseseier i bruks, jeg spurtet videre til naboringen hvor Amigo gikk inn i veteranklassen, ble eneste hannhund med CK og like etterpå BIR og BIR veteran, før jeg spurtet tilbake til beste tispeklassen hvor Sunniva ble 3btk, to plasser bak championatet hun jakter på....
Men for Amigo sin del var det bare å lene seg tilbake i solstolen og vente på finaler. Ganske greit at han har en så trivelig eier som Helga-Mari også! ;-) Ace feiret med et okseøre, og et griseøre, og... Ganske mye... Han spiste ingenting fra torsdag til søndag, så det var antakelig sårt tiltrengt... eller ikke...
I gruppefinalen var vi mange, fine hunder! Dommer Arne Foss påpekte at dette var en usedvanlig fin gruppe 7, noe jeg er helt enig i! Vi var dessverre ikke blant de 4 som ble plukket ut, men det var kanskje ikke så mye annet å forvente i den konkurransen med en rase som ikke hevder seg så alt for ofte. Deretter var det bare å vente enda litt til på BIS-veteran. Jeg syntes det er topp at Helga-Mari ser viktigheten i å vise frem rasen i finaler, noe hun alltid er flink til, selv om det er walkover eller 'håpløst' stor konkurranse for en liten, forholdsvis ukjent rase.
Da vi kom i oppsamlingsringen og jeg så konkurransen konstanterte jeg at BIS-plasseringen jeg hadde håpet på hang i en ganske tynn tråd... Nærmere 20 hunder, mange raser som typisk får plasseringene, deriblant flere flotte gr 8 hunder. Men Amigo som er en sprek herremann til tross for sine 9,5 år viste seg like fint som han pleier han, noe som sees spesielt godt her;
"Amigo" in action (han heter jo Always Action Ahead på papiret!)
Foto; Helga-Mari Tessem
Jaggu måtte jeg innse at jeg tok feil, for Amigo ble først plukket ut til en semi han! Så løp vi seks semifinalistene enda litt mer, før dommeren bestemte seg. Da både den grønne og gule rosetten ble delt ut til en spaniel og en terrier var det slutt. Jaja, semi og litt ekstra PR for rasen er da flott tenkte jeg der jeg innså at vi hadde flere typiske vinnere med oss i rekken. Men så ble vi jaggu ropt opp som BIS-2?!! Å kjære! Så morsomt i seg selv, men så morsomt for eier, oppdretter og rasen! WOAH!
Sånn ser'n ut;
DK UCH NORD VCH HEV-13 HEVV-13 NORDVV-13 FIVV-13 Næssgården`s Always Action Ahead - "Amigo"
