Historien om hvorfor det antakelig ikke blir noen polfarer av hverken Stine eller meg selv....

Da jeg kom hjem i går kveld skjønte jeg at dette var en av de dagene som fortjener et lite blogginnlegg. Så derfor tar vi det hele fra starten av:

Tidligere i uken ringte nestleder i klubben vår Karin meg for å høre om jeg kunne skrive i Bø førstkommende helg. Hadde jo egentlig ingen planer om Bø, og i såfall muligens bare en tittetur på en time eller to på søndagen. Men siden de var veldig manko på folk sa jeg ja til å skrive på søndagen allikevel. Valgte meg fort ringen til Børge Espeland der også Wenke Guldbrandsen var ringsekretær. Greit med kjente og trygge omgivelser etter buhund spesialen i fjor, hehe... I ringen skulle alle Dvergschnauzerne gå - så da kunne man lære litt nytt i samme slengen.

Tidlig søndag morgen plukket jeg opp Stine, som har tollerjenta Mille i Skien. Greit med selskap etter en søvnløs natt i forveien. Var visst ikke så lurt å reise ut med jobben lørdagskveld allikevel..... Vi var tidlig på plass i Bø, og sneik oss til en finfin parkering like ved inngangen. Fikk utdelt sitteunderlag og beskjed om at vi måtte passe på bindersene?? Altså, hundefolk stjeler fra dommerbordene - BINDERS?? Vi hadde god tid, så fikk konversert litt med diverse kjentfolk før det var i gang. Vi hadde kun 43 hunder i vår ring, så good tid. Fikk også vite at Børge skulle dømme juniorhandlingen etterpå, så det var jo litt artig. Følte skrivingen gikk greit, selv om ting gikk fort unna pga få i hver klasse og raser. Og etter å ha hørt litt tror jeg folk fikk mer ut av Børges kritikker denne dagen enn dagen i forveien ;-))

Da vi var ferdige satt Stine og jeg oss for å se på finaler. Men etterhvert fant vi veien mot døra siden vi skulle oppom Ann Sissel og hente griseørene mine. Ann Sissel bor nå litt oppi skogen, og veien dit var snødekt med litt isete spor. Siden jeg hadde bil uten vinterdekk skulle jeg være litt smart og kjøre litt utenfor disse sporene så vi ikke måtte rygge ned heeeele bakken igjen. Det var akkurat så lurt at litt etterpå stod vi i grøfta..... Og jeg som hadde skrytt til Stine på morgenen om at denne bilen hadde kommet frem over alt og greier, hehe..

I etterkant så jeg jo at stedet nesten ikke hadde brøytekant og et spor litt på utsiden fra før som var isete og jævlig. Men det var ikke annet å gjøre enn å ringe Ann Sissel & co. En polakkjævel kjørte forbi i mellomtiden og passet på å hilse på oss der vi stod i grøfta før han kjørte videre - flott!
Vi fant aldri noe skikkelig feste på passaten for å dra den ene siden i grøfta opp - så jeg ringte til slutt veihjelpen til forsikringa mi. I mellomtiden ble vi invitert inn på Casa Lyngen der Stine fikk seg et glass vin og jeg fikk litt varme. Deilig..

Etter omtrent 1 time var bergingsbilen på plass. Han sjanglet ut av bilen og tryna rundt - så både Stine og jeg lurte på om han hadde tatt søndagskvelden litt i tidligste laget. Han klaget forøvrig på mye å gjøre pga hundefolka som skulle på utstilling. Over en time tok det ham å få bilen opp, og i mellomtiden holdt Stine og jeg på å fryse ihjel. Absolutt ikke kledd for over en time i steinkalde -18 grader som føltes som mye mer. På toppen av det hele stod de i nabohuset 40m unna i vinduet å glodde på oss hele timen uten å stikke nesa ut å spørre om vi trengte hjelp etc. Da bilen endelig var oppe sa Stine dette til mannen som kjørte redningsbilen som svarte "Hater sånne folk, vi burde spytta på dem!". Vurderte selv å sette på Lilly Allen's "Fuck You" høyt før vi kjørte. Men innen vi kunne kjøre var vi så kalde at vi fyrte som pokker i bilen og kom oss ned til siviliasasjonen igjen. Ikke senere enn halv åtte, etter 13 timer på tur.

Og det var historien om hvorfor ikke Stine eller jeg satser på en karriere som polfarere.
(Og hvorfor Ann Sissel ikke får besøk av meg før det er sommer og bart på veiene...)